Stoppa Mats Reimers mobbande och trakasserier på Dagens Medicin

«Alle tvilstilfeller går i helsevesenets favør!
All ny forskning som bryter med standarden til helsevesenet, blir avvist uten noen spesiell forklaring. Jeg har selv snakket med forskere som ønsker å gå i dialog med det offentlige, men de er ikke interessert. Selv når pasienter blir bedre med behandling som avviker fra de norske retningslinjer, så sørger det offentlige å stoppe behandlingsprosedyren. Om da pasientene blir dårligere er irrelevant fordi det bryter med de norske retningslinjer.
Dette er utgangspunktet for denne håpløse kampen! «



Når det gjelder retningslinjer for diagnostikk og behandling av borreliose, er verden hovedsakelig delt i to grupper. De som sympatiserer med IDSA (infectious disease society of america) og de som sympatiserer med ILADS (international lyme and associated diseases society) .
IDSA er en sammenslåing av federale medisinske organisasjoner og en privat organisasjon bestående av mikrobiologer sponset av Henry Welch,Phd. IDSA har en oppfatning at det er enkelt å diagnostisere og behandle borrelia! Wormster et al har utarbeidet retningslinjer, og de anbefaler å følge Klempner standard behandling.

ILADS er en nonprofit, internasjonal, tverrfaglig medisinsk tilslutning, dedikert til diagnose og riktig behandling av Lyme og tilhørende sykdommer. ILADS fremmer forståelse av Lyme gjennom forskning og utdanning, og støtter sterkt leger og annet helsepersonell dedikert til å fremme standarden på omsorg for Lyme og tilhørende sykdommer. Medlemmene har viet all sin praksis til å spesialisere innenfor sykdommen!
Det norske helsevesenet har retningslinjer for diagnostikk og behandling av borreliose er i samsvar med IDSA.
Imidlertid viser nyere forskningsresultater at disse retningslinjene er lite troverdige.
Tar vi for oss det diagnostiske verktøyet ,anbefaler helsevesenet Elisa test. Ved tvilstilfeller anbefaler helsevesenet western blot testen som etterfølgende test ! Dette blir feil fordi Elisa bare gjenspeiler kun frie antistoffer, har denne testen ikke mulighet til å oppdage antistoffer som er bundet i sirkulerende immunkomplekser(kilder, Brorson) .
Genotyper er undergrupper av genospecies (B.afzelii, B. garinii, B. sensu stricto, B. spielmanii) og siden Elisatestene vanligvis baserer seg på kun en genospecies er det sannsynlig vanskeligere å fange opp alle genospecies og undertypene av bakterien.
Lori Bakken ms/mph gjennomførte en dobbel blind studie som viste at ikke bare var Elisa unøyaktig mellom konkurrerende laboratorier, men det samme laboratoriet viste forskjellige resultater på samme prøve! Bare 45 laboratorier hadde en score på 55%.
En annen studie ble gjennomført av College of American Patholigists. Resultatet var forferdelig. Det var tilsvarende likt antall falske positive som falske negative. 45% !av de 516 laboratorier som ble testet, viste riktig svar. Det er derfor viktig å sørge for å benytte riktig fremgangsmåte!

Statistikk

De skrives at i stadium I av sykdommen detekterer Elisa 20-50% av tilfellene og i stadium II/III 70-100% alt avhengig av hvilke tester som brukes. Enkelte hevder at følsomheter i stadium II/III ikke er mere enn 20-80%.
De testene som brukes på spinalvæske i Norge i dag detekterer ikke mere enn 61% (83% for garinii og 10% for afzelii.(afzelii er den hyppigste stamme som sirkulerer i Norge)
(kilde, Brorson)
Riktignok har man utviklet en Elisa test som baserer seg på flere antigen, men den er dyrket i kunstig medium (in vitro).Allikevel befinner testen seg under statistikken!

Elisa tester og antigen har jeg referansene til Cinci, Miklossy og Brorson og % antistoffer i spinal prøver.
All serologi er belastet med falske negative tester! Årsaken til falske negative resultater er mange, bakterien manipulerer med immunapparatet vårt slik at vi ikke danner antistoffer, antistoffer dannes svært sent i forløpet, frie antistoffer kan være festet til antigener i såkalte sirkulerende immunkomplekser, bakterien kan ligge i nisjer, intracellulært, i organer hvor bakterien er gjemt for immunapparatet og bakterien omdannes til cysteformer med nye antigener, som ikke finnes i de tilgjengelige tester idag.
Positiv serologi er ikke et problem hvis riktig prosedyre følges.
En moderne Western blot som baserer seg på rekombinante in vivo antigener er å foretrekke da en her bruker spesifikke antigener som ikke reagerer med uspesifikt antistoff som kan dannes mot andre mikroorganismer. Hvert antistoff som detekteres (bånd) har en bestemt tallverdi. En summerer og hvis tallet overstiger en viss sum som er fastlagt i prosedyren er prøven positiv.

Mikrogen rekombinant immunoblot er basert på alle 4 sykdomsfremkallende genospecies og spesifikke in vivo antigener. Disse er recombinante antigener og derfor helt "rene". Disse antigener forekommer ikke eller i liten grad i Elisa tester, så det da mulig å ha positiv western blot og negativ Elisa. (kilde: Brorson) .Etter mitt syn blir det da feil å følge IDSA sitt krav om denne to- trinns prosessen. Derfor bør alltid western blot gjennomføres og vektlegges hvis Elisatesten er negativ og det er klinisk mistanke om borreliose. !



falske positive tester

Elisa

IDSA, CDC og ILADS sine guidelines er enig i noe når det gjelder falske verdier. Alle er enige om at falske positive Elisa tester kan skje når mononucleose og revmatologiske lidelser kan kryss reagere med borrelia antigenet. (spesielt IgM)
Nå det gjelder falske positive Elisa kan det fortsatt forekomme, da det er en blanding av alle Borrelia antigenen i de fleste Elisa tester. Her er p-41 (flagellinet) et av antigenene. Det er imidlertid flere bakterier og også virus som kan danne antistoffer mot dette antigen, og hvis det er tilstrekkelig antistoff tilstede vil prøven bli positiv. (Imidlertid hos enkelte pasienter kan p-41 være det eneste antistoff over flere mnd. i første del av infeksjonen.



Western blot

IDSA, CDC og ILADS sine guidelines er også enige her. Alle er enige om at andre spirocheter, som syfilis og liptospira og andre treponema infeksjoner, kan kryss reagere med borrelia i western blot. (p-41)

Western blot kan gi falske positive verdier hvis man har rheumafaktor i serum. Det er mulig å felle dette ved å gjennomføre en ana/DNA/rheumatoid factor screen. Derfor er ikke dette et stort problem.(Disse tingene er ikke noe problem med en rekombinant immunoblot, det er kun EBV infeksjon som kan gi svak positiv IgM pga polyklonal stimulering av B-celler. EBV-infeksjon etableres vanligvis i barndom eller i ungdomstiden)
Andre laboratorietester som kan indikere kronisk borrelia er CD57 og visse cytokiner som TNFalpha og IL 6. CD57 er en spesiell glykoprotein markør funnet på cellen
overflaten av visse aggressive naturlige killer-celler.
Forskning viser at lave nivåer er korrelert med den
kliniske diagnosen kronisk Lyme. Det samme gjelder forhøyede cytokinverdier.
Disse testene kan derfor nyttige for å skille differensialdiagnoser som ms, sle og als (Savely,2006) fra kronisk borreliose fordi disse lidelsene har normale verdier.
dessverre har ikke norsk helsevesen rutiner eller kompetanse på disse testene i forbindelse med borreliose! Vi har ikke engang klart å etablere CD57 testen i Norge!




Direkte tester som dyrking og PCR er uomtvistelig ved ett positivt resultat! Spesifisiteten er så høy at man fanger opp DNAet til spirocheten. Problemet er at sensitiviteten er for lav ,slik at mange tester blir seronegative! Flere laboratorier har lykkes med å heve det sensitive nivået av testen, slik som Advanced Laboratory Services. Foreløpig ingen kompetanse eller etablering av disse testene i Norge!

I teorien kan positive tester vise feil! det går an å forurense blodkulturene med innkjøpte renkulturer på næringsmedium; ikke blod) av de ulike artene/genospecies hvis man oppbevarer alle kulturene (blodkulturer til pasienter og renkulturer av artene/genospeciene) i samme laboratorium/rom/dyrkningsskap). Hvorfor Spekulere i dette? Må jo ta utgangspunkt i at prosedyren følges korrekt! I straffesaker spekuleres det ikke om DNA funn er falske, men domstolen behandler resultatet som et soleklart bevis!
I europa finnes det uavhengige kontroll organer som kvalitetssikrer prosedyrene til de forskjellige laboratoriene som sikrer optimalt resultat. FEMS og INSTAND er eksempler på dette.

IDSA anbefaler en behandling løpet av 10 - 21 dager i akutt infeksjon
(Wormsler, Dattwyler et al., 2006). Ifølge ILADS denne tilnærmingen er utilstrekkelig. Feilrater er betydelig.
Som et eksempel, viste en studie 74,2% av pasienter med
EM utslett, behandlet med tre uker til to måneder med oral eller intravenøs antibiotika hadde positiv urin PCR (Bayer, Zhang et al.
1996). Behandlingssvikt skjedde i 32/165 pasienter med tre måneder med antibiotika og av de som fikk tilbakefall 40% var seropositive for Lyme (Oksi, Marjamaki, et al., 1999).
Langvarig antibiotika behandling er viktig! Man påstår at man ikke kan finne dokumentasjon på at langvarig antibiotika behandling°ikke har effekt! De leter ikke godt nok noe som er bekymringsfullt.
Stricker viser til studier hvor langvarig antibiotika behandling er langt bedre enn standard behandlingen. Klempners standard på en måned ceftriaxone IV og to måneder med oral doxycycklin, hadde lite effekt på kronisk borrelia eller sentkommet sykdom. Økt forbedring jo lengre behandlingstid var merkbart. Dette er publisert i CID som er et IDSA tidsskrift. Ser ut som IDSA snur når de velger å publisere dette. Så i disse tilfellene må behandles i måneder og kanskje år med antibiotika. Skifte av kombinasjonsbehandlinger kan være aktuelt. Må tilpasses individuelt. Det er livsnødvendig å erkjenne dette, siden sentkommet og kronisk borrelia syke sannsynligvis har langvarig infeksjon kombinert med co infeksjoner. Derfor kreves langvarig behandling.

For kronisk syke har ett pulserende regime av høye doser ceftriaxone IV vært en suksess. Dette ble publisert på tidlig 90 tallet og ble bekreftet på MLDA lyme congress i 2002.
Anbefalte doser er 2g ceftriaxone IV to ganger om dagen. Beha ndlingen varer i 4 dager på rad i uka. Dette for virkelig syke borrelia pasienter. Behandlingen bør tilpasses individuelt både på dosering og lengde. Personlige erfaringer er problemer med galle stein og diaré som bivirkninger.

Jeg vet ikke hvordan partene jobber, men dette har utviklet seg til en krig som angår meg personlig!
På liv og død!
Allikevel er jeg veldig skuffet over at ILADS ikke er i stand til å overbevise de offentlige helse myndighetene med sine retningslinjer!
ILADS er et offer for et politisk spill som inneholder økonomi og prestisje! I USA nekter forsikringsselskapene for å betale for langvarig antibiotika regime. Et eksempel på dette politiske spillet var når forsikringsselskapene saksøkte en lege for overdreven behandling! De brukte IDSA representanter som sakkyndige . Ifølge rettsprotokollen stilte domstolen spørsmål om kompetansen til de sakkyndige og berømmet den saksøkte. Nøkkelen var den saksøkte førte protokoller av behandlingsprosedyrer for hver enkel pasient. Behandlingen virker individuelt, og dermed kunne legen stadfeste virkning av behandlingen som utartet forskjellig! Dette viser at det er ingen regel for behandlingsperiode.
Jeg tror ILADS foredragsholderne kan få noe enklere oppgave på konferansen i mai. På borrelia konferansen så håper jeg at foredragsholderne angriper de norske studiene som de
Norske retningslinjene for diagnostikk og behandling av borrelia baserer seg på! En generell presentasjon av ILADS retningslinjer vil sannsynligvis ikke ha den effekten for å få den endringen vi alle ønsker! Det er så mange mangler i disse studiene at dette vil bli en utmerket anledning til å lykkes med en endring. Ta tak i hver enkelt studie, synliggjør feil ved dokumentasjon og plukk studiene fra hverandre!
Jeg er uforskammet nok til å si at jeg vet hva jeg snakker om fordi jeg har prøvd ILADS retningslinjer for norsk rett! Disse ble bare avvist uten noen spesiell grunn! I stedet vektla retten de norske retningslinjene!
Utgangspunktet blir uansett vanskelig grunnet den subjektive innstillingen til det offentlige! Mine erfaringer med akkurat dette bygger på spesielt ett eksempel! Jeg deltok i en arbeidsgruppe for helsedirektoratet som hadde fått et mandat av helsedepartementet til å utarbeide retningslinjer for diagnostikk og behandling av borreliose! Det ble ingen endring til tross for all den nye forskningen som avviker fra disse retningslinjene. Et utdrag fra mine kommentarer om det endelige resultatet av rapporten,¨
Jeg ønsker å utdype hvorfor jeg på vegne av foreningen ikke kan stille meg bak utkastet.
Jeg synes man løper virkelig fra problemstillingen med et sammensurium av nøye utvalgte dokumentasjonsmateriell for å garantere den konservative holdningen. Ingen, absolutt ingen nyere liberale evidensbasert dokumentasjon tas det hensyn til. Man stiller heller bare spørsmål ved dokumentasjonen. Et eksempel er artikkelen om cd57. Her stiller man spørsmål om Strickers studie holder vann, mens Marques trekkes frem og vektlegges. Dette er en konservativ side ved utkastet. I Norge har vi ingen rutiner og erfaringer med denne testen så det blir lett å få denne holdningen at testen ikke vil endre noe på diagnostikken. Det er ingen som mener cd57 alene sier noe om Kronisk borrelia (bevisst ikke i anførselstegn) , men kan være en nyttig indikator. Som Bjark sier, ved riktig test, vil et positivt resultat ikke levne tvil.Verre er det med de som har typiske symptomer og tester negativt. Da kan forhøyede cytokinverdier (ikke overhodet nevnt) og redusert cd57 være til hjelp. Vil gjøre oppmerksom på at Brorson bekrefter denne sammenhengen i bioingeniøren 07 så det blir feil å konkludere med at redusert cd57 ikke får støtte i fagmiljøet. Dette er skuffende. Jeg har nevnt dette i mitt bidrag, men sannsynligvis blitt neglisjert eller oversett.

Kan ikke skjønne at man konkluderer med at for å utelukke Nevroborreliose som differensialdiagnose til andre nevrologiske sykdommer, kan man basere seg på negative Elisa tester. Ved at symptomer har vart lengre enn tre måneder som det forutsetter her er dette fullstendig feil. For det første inneholder ikke Elisa tester alle antigen som borrelia bakterien representerer. Det andre er at etter seks måneder vil tilstanden bli kronisk. Da vil bakterien kapsle seg inn i cyster, gjemme seg i biofilm, nisjer osv. Da blir det umulig for de fleste antistofftester og oppdage. Å hevde at hvis man ikke responderer på antibiotika behandling kan man nærmest utelukke borrelia (Borrelia burgdorferi, the causative agent of Lyme disease, is one of the bacteria in which ability to transform into L-forms has been reported.

The severely restrictive Infectious Diseases Society of America (IDSA) diagnostic and treatment guidelines for Lyme disease limit treatment to 3 weeks. Widespread acceptance of these guidelines - recently the subject of a civil investigation by the CT attorney general - has caused much suffering in people with a chronic form of the disease. Over half fail this short treatment.

According to a survey of 3,600 patients, CALDA found that
• 90% had difficulty or extreme difficulty finding a knowledgeable physician to treat Lyme disease.
• 51% had traveled more than 100 miles to obtain treatment, and 53% had been forced to travel out of state to obtain care.
• 54% had been treated and failed treatment under IDSA protocols.
• More than 60% of respondents who failed to improve under IDSA protocols improved with additional treatment.

). Har man da tatt høyde for at bakterien skifter form og invaderer forskjellige organer som krever forskjellige antibiotika kombinasjoner?
Har man hatt tilstrekkelig lengde, rett type? Dette er unøyaktigheter som jeg ikke vil være med på. Selv testet jeg positivt på recombinant immunoblot ved SIV etter år med antibiotika behandling. Lite sannsynlig denne er falsk positiv. I USA testet jeg positivt flere ganger samtidig at jeg testet negativt her hjemme. Den positive testen ved SIV bekrefter disse testene som korrekte, mens de negative tester hjemme som falske. Dette er typisk og jeg er bare et eksempel blant hundrevis borrelia syke med samme historie. Min progresjon av sykdomsprosessen stoppet opp etter antibiotika behandling. Tror personlige historier kan bidra positivt i stedet for å bli avfeid fordi det ikke passer inn i utvalgte teorier . Jeg er blitt så skuffet at man konkluderer på denne måten. En annen ting er skuffer meg er at man ikke har tatt hensyn til de glimrende bidragene til Longva. Dette er en forferdelig tabbe. Innholdet vitner om en stor kompetanse som går utover de fleste. Skulle ønske gruppen var store nok til å ta til seg dette, i stedet for å overse det.

Jeg liker ikke ordlyden når det gjelder de liberale ytringene. ”Man hevder å ha borrelia, man hevder å ha kronisk borrelia, man hevder utenlandske finner borrelia, ikke tiltro til funn i utlandet.” Føler utkastet tviler på disse tilfellene. Dette er en tabbe som bidrar til at vi ikke kommer noen vei. Vi har satt dagens konservative kunnskap i et system , noe som gjør at vi ikke kommer videre i kompetanse bygging. Når man hevder at kronisk Nevroborreliose er sjelden, at man fokuserer på overdiagnostisering og faren for falske positive tester, i stedet for å fokusere mer intens på falske negative tester så bommer man kraftig. Dette er en konservativ vinkling som ikke vil hjelpe borrelia syke i dag.
Lurer på hvorfor man ikke tar med artikkelen til Stricker publisert i CID? Cameron, Miklossy, Brorson, ILADS, Philips? Dette er evidensbasert dokumentasjon på linje med den valgte dokumentasjon som utkastet bygger på.
Utfordringen ligger i punkt 9.1 og åpne seg for ny liberal dokumentasjon. Her må vi sette inn støtet.
INGEN RESPONS PÅ MINE KOMMENTARER! !


Alle tvilstilfeller går i helsevesenets favør!
All ny forskning som bryter med standarden til helsevesenet, blir avvist uten noen spesiell forklaring. Jeg har selv snakket med forskere som ønsker å gå i dialog med det offentlige, men de er ikke interessert. Selv når pasienter blir bedre med behandling som avviker fra de norske retningslinjer, så sørger det offentlige å stoppe behandlingsprosedyren. Om da pasientene blir dårligere er irrelevant fordi det bryter med de norske retningslinjer.
Dette er utgangspunktet for denne håpløse kampen!


Eivind Markhus